1950s.

Det er litt moro at vi beveger oss fra et årtier til det neste nå vi nå flytter til nytt hus. Huset vi har bodd i de tre siste årene er fra 1955. Huset vi flytter til er fra 1961. Blir det neste et 70-talls hus? Jeg tviler på at vi rekker å bo i et hus fra hvert eneste tiår, men det er både morsomt og interessant å se på forskjeller og likheter i byggemetode og arkitektur. Jeg er tross alt byggingeniør så litt fagprat må det bli. Arkitektur er vel ikke akkurat faget mitt, jeg er mer teknisk utdannet, men arkitektur er gøy.


Vi begynner med 1950-tallet og så får vi se om det blir en hel serie.

50-tallet begynner som siste halvdel av 40-tallet avsluttes med såkalt gjenreisningsarkitektur. Mange deler av landet hadde lidd under krigen og det var materialmangel de første årene. Rasjonalisering av materialer la en demper på byggeaktiviteten, men etter hvert som rasjonaliseringen ble opphevet i 1952 og nye materialer kom på banen tok byggevirksomheten seg opp. 50-tallet var også starten på ferdighusutviklingen. 1955 markerer overgangen til moderne byggevirksomhet. Byggemetode med mindre forbruk av treverk som bindingsverk kom på banen. Noen av de nye materialene som kom på denne tiden er fortsatt i bruk i høy grad i dag, som for eksempel flere isolasjonstyper.

Perioden har blitt kalt funksjonalisme, strukturalisme, brutalisme og sen modernisme. Funksjonalismen begynte allerede mot slutten av 20-tallet. På 50-tallet forenklet man den og var mer opptatt av det tekniske, det råe og ærlige, derav navnene strukturalisme og brutalisme. For å skille byggestilen fra det vi tenker på som funkis i dag ble denne kalt etterkrigsfunkis. Typiske kjennetegn var 1 og ½ etasjehøyde, kubisk husform, saltak med 45 grader, pipe i midten av huset og fravær av dekorative elementer. Kledning med weatherboard var ikke uvanlig og gir et særegent arkitektonisk uttrykk.


Det er mange av de tidsspesifikke aspektene som stemmer godt med huset vårt. 1 og ½ etasje (pluss kjeller), kubisk form med saltak og pipe i midten. Vinduene er ikke torams som var vanlig på 50-tallet, vi har husmorvinduer uten sprosser, men de er ikke originale. Garasjen vår har gammelt weatherboard, så mest sannsynlig har eneboligen også hatt det, men kledningen har blitt byttet ut i senere tid. I tillegg virket det som huset var opprinnelig bygget for å være et tofamiliehus, noe som kan stemme godt med perioden etter krigen, da det var brist på boliger og husbanken, som kom på banen i 1946, ikke lenger kunne innvilge lån til alle søkere.


Vår etterkrigsfunkis var isolert med glassvatt, steinull og sagflis, til og med noen Kvinner og klær og Alle kvinner blader fra 40- og 50-tallet fant vi. Når vi rev en knevegg i 2.etasje rant det ut gamle magasiner i overraskende god stand. Morsomt. Selv om de nevnte isolasjonsmaterialene ikke nødvendigvis er så morsomme å jobbe med (glassvatt klør og stikker som bare det…), så finnes det mye sjarm i eldre hus. Plassbygde skap, gamle tregulv av smale granbord og en skikkelig fin teglsteinsvegg som kom fram etter å ha pigget ned to lag med annet moro.


Kilder:

  • Anders Frøstrup: Rehabilitering. Konstruksjoner i tre. Universitetsforlaget 1993.
  • http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/1900tallet/n_modernismen.htm#strukturalismen
  • https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/hvilken-stil-har-din-villa
  • https://husbanken.no/om-husbanken/historikk/

You may also like