Vegger.

Sparkle. Pusse. Sparkle. Pusse. Også gulroten: male!! 

Utgangspunktet vårt i det nye huset var tapet med en del struktur, så for å få slette vegger var det bare å finne fram sparkelspaden. Tenk om vegger med struktur hadde vært i vinden da! Det hadde spart en del arbeid det, men jeg er vel enig med dagens trendbilde at slette vegger med matte overflater er stilig, så da blir det det. 

Lille hjelper
Første runde
 

Vi sparklet og malte et lite prøvefelt før vi bestemte oss for å beholde tapet og sparkle oppe på den. Det sparte oss for en hel del arbeid å ikke måtte rive ned all tapet. Vi gikk over alle vegger og skrapte bort alt det løse før vi begynte. Denne gangen brukte vi rullesparkel. Man påfører altså sparkel på veggen med en grov rulle og trekker av med en sparkelspade. Vi synes vi fikk teken på det etterhvert og rulle var en effektiv måte å påføre sparkel på veggen. Etter første lag med sparkel hadde tørket pusset vi det med sandpapir festet på et slipebrett, også gjorde vi alt en gang til. Det dukket opp noen luftbobler i tapeten når den fuktige sparkelen kom på, de skjærte vi bort og sparklet over på nytt. Under noen av disse boblene dukket det opp gammel, fargerik kjøkkentapet. Moro med gamle skatter, men dessverre vanskelig å ta vare på.

Gamle skatter på kjøkkenet

Vi har allerede malt tak og taklister og i morgen skal veggene males. Jeg gleder meg! Alltid gøy når man kommer til det som skal være synlig.

Klart for veggfarge

– Guro –

Continue Reading

Erfaringer No4.

Siste innlegg fra gamle huset. Jeg kal snart vise mer fra prosessen i det nye huset, og ikke minst resultater. Det gleder jeg meg til.

..men først; en etasje opp fra sist og til soveromsavdelingen. Eller vi får vel ta med oss trappa på veien opp. Den var også i lakkert gammelt treverk, men den hadde blitt lakket så mange gangen at vi ikke så for oss noen ende på slipingen hvis vi skulle gi oss inn på det prosjektet. Derfor ble det en malt trapp, noe som passet helt fint inn.


I hovedsoverommet fant vi det samme fine gulvet som i første etasje, så der ble det også slipt gulv etter vi hadde fjernet et litt slitent heldekkende teppe. Vi tok også bort et stort garderobeskap. Kottet tilhørende soverommet var nemlig så stort at det ble gjort om til et walk-in-closet. Kottet eller den nye garderoben fikk panelplater i den skrå, nyisolerte himlingen og ble ellers kun malt på vegger og gulv. Hovedsoverommet fikk rensket veggene for tapet, men her gikk vi ikke på med sparkelspade og pussebrett, denne gangen prøvde vi oss med veggfornyer. Slett, tykk tapet. Resultatet ble bra, men stikker du nesa helt inntil veggen ser du skjøtene i tapeten. Vi pusset også brannmuren i soverommet, og i gangen utenfor, slik at vi fikk en slett pusset overflate. Fra før var det en knudrete gul puss, som du kunne raspe deg stygt på bare du så vidt strøk borti.


Etter å ha revet all gammel himling og isolert på nytt måtte vi selvfølgelig ha ny himling. Vi satt på dampsperre/plast og la panel i hele etasjen.

De to andre soverommene og den lille gangen hadde dessverre ikke det fine tregulvet som resten av huset, så der ble det lagt nye enstavs parkett. Veggene ble sparklet og malt, og i det ene soverommet fikk vi plassbygd skap til å skjule røropplegget til den nye toalettrommet vi har etablert oppe. Det fantes bare et toalett i huset når vi kjøpte, men med tre soverom i andre etasje synes vi det var fornuftig å bygge et til. Samtidig som vi renoverte badet i første etasje la vi klart rør til et lite bad i andre etasje. Her satt vi opp nye vegger i enden av den lille gangen, og fikk dermed et ekstra lite rom. Vi flisla gulvet og malte veggene. Veggen bak vasken fikk våtromsmaling. Siden badet havnet delvis inn under skråtaket fikk vi bygget noen integrerte hyller som tok plass fra kottet bak istedenfor selve baderommet. Smart!



I tillegg er det blitt skrudd litt møbler, listet, sparklet spikerhull og sikkert mye annet som er glemt ettersom tiden har gått.

Jo, ute! Vi var heldige og slapp unna uten å måtte bytte tak, kledning eller andre større ting, men en platting har vi bygd, med rekkverk og levegg. Og til ny uteplass måtte vi jo ha nye utemøbler, så det ble forskalt og støpt i betong!


Litt nytt rekkverk er det vel plan om å sette opp på det nye huset og, men det tror jeg vi kan etter å ha satt opp noen løpemeter både her og på hytta.

Selv om vi på langt nær skal gjøre så mye i det nye huset håper jeg vi har lært litt som vi kan dra nytte av. Som planlegging og materialinnkjøp. På byggevarehandelen i Halden har vi vært stamkunder, og de ansatte der har vel full kontroll på hele prosjektet vårt. Sist vi var nedom bemerket en av de ansatte at lille K hadde blitt så stor, skulle tro han hadde vokst opp der nede. Nesten synd å si at det er litt sannhet i det. Vi trenger ikke gjøre det til en vane med daglige besøk hos bygghandelen i Fredrikstad, det tar mye tid.

Nå blir det spennende med nytt prosjekt!

– Guro –

PS. hittil ser det faktisk ut som logistikken rundt oppussinga går litt bedre. Jippi! Vi har lært!
 

Continue Reading

Erfaringer No3.

Mens oppussingen i nyhuset er i full gang og vi i dette øyeblikk er å tegner kjøkken på IKEA så er det kanskje på tide å gjøre seg ferdig med det gamle. 

1.etasje. Det var her den største forandringen skjedde. Vindfanget fikk varmekabler og nye fliser. Vi rensket ut alt ned til bjelkelaget, til og med isolasjonen. Isolerte på nytt, la sponplater og masterboard før elektrikeren kom med varmekabler.


Badet ble totalrenovert. Når vi tok over huset var det ett bad og ett separat toalett med en liten gang utenfor. Vi slo sammen alt til et større bad. Vi var uheldige og møtte på en bærevegg, men med god hjelp av en snekker fikk vi løst det ved å henge opp bæringen for rommet i bæringen for taket. Gulvet fikk samme behandlig som gulvet i vindfanget og alle veggoverflater ble revet ned før de ble rettet opp og fikk på rupanel og wediplater. Membran og flislegging overlot vi til en proff. Han tok med seg flisleggingen av vindfanget i samme slengen også.


I resten av etasjen fant vi fine gamle tregulv med smale bord av gran som vi slipte ned. Vi leide slipemaskiner og brukte en helg. Etterpå beiset vi gulvene med en tynn grålig beis før vi lakket de tre strøk med mattlakk. Grunnen til at vi beiset før vi lakket var for å unngå at treverket skulle gulne over tid.


Veggene i gangen var gammel gulnet og lakkert panel, det vasket vi ned med salmiakk, slipte lett med sandpapir og grunnet og malte. Jeg tror det ble to strøk med kvist og sperregrunn og to toppstrøk, om ikke det var tre? Tv-stue og stue hadde tapet som ble fjernet, og etterpå ble veggene helsparklet og slipt, og sparklet og slipt, og sparklet litt til og slipt litt til, og kanskje vi gjorde det enda en runde til og med. Fy, for en støvete jobb. Dette er nok en jobb vi ikke kommer utenom i det nye huset, verken sparkling eller sliping av vegger, og kanskje heller ikke sliping av gulv. Vi håpet å finne gammelt fint tregulv under lag av tepper, belegg, sponplater, parkett og det som måtte være. Det gjorde vi delvis også, men de var som sagt over middels glad i å spikre parkett før i tiden så gulvet var perforert av hull og forbi sin sjans til å få et nytt liv.

Etter all sparkel- og slipejobbingen var det klart for maling. Slette overflater med matt veggfarge.


Det siste store rommet er kjøkkenet. Vi kunne ikke dy oss og tok ned en bærevegg til, der la vi inn en ny limtrebjelke som fikk hvile på en søyle i yttervegg og en ny søyle som ble satt opp inntil brannmuren ved pipen. Her fikk vi en utfordring med både himling og gulv. Det gamle tregulvet skiftet retning akkurat mellom stue og kjøkken, derfor fikk vi felle ned et bord som gjorde overgangen litt penere. Når den ble slipt og overflatebehandlet som resten av gulvet ble det veldig bra. Himlingen var det litt verre med, den var i forskjellig høyde i stua og på kjøkkenet, så løsningen der ble ny gipshimling. Vi fikk lekte ned taket og kle det med gipsplater. Det gjorde at vi mistet litt himlingshøyde, men samtidig fikk vi skjult den nye bærebjelken. Vi fikk en maler til å sparkle og male himlingen, da det visstnok skal være litt vanskeligere enn vegger å få jevnt og pent. Når grunnlaget var klart, var det bare å montere kjøkkeninnredningen. Bare og bare var det vel ikke, men etter en del knot og noen ekstra runder ned til Kvik ble det et veldig fint kjøkken.



Med erfaring fra en kjøkkenoppussing går vi som nevnt tidligere for bruksanvisningsekspertene IKEA i det nye huset. Så får vi se hvor bra bestillingen av kjøkkenet går i dag. 

– Guro – 

Continue Reading

Demoday.

Eller demoweekend er vel mer riktig. For dere som ikke vet hva det vil si, så er det det alle de macho amerikanske oppussingsprogrammene kaller rivedag. 


Vi har hatt en effektiv helg og fått revet ut gammelt kjøkken og gulv i stue og gang. Deilig! Vi håpet på å finne et fint tregulv under parketten som lå der, men de var glad i spiker før i tiden, så det som egentlig var et fint tregulv var helt perforert av spikerhull. Det vil si at vi må på parkettjakt. 


Ellers fikk vi testet rullesparkel. Det er egentlig som helt vanlig sparkel, men du bruker rulle til å påføre det på veggen, og det funka egentlig veldig greit. Så får vi se om vi får bort strukturen i tapeten etter en runde eller to med sparkling og sliping. Vi hadde ikke kjøpt inn mer sparkel enn at det rakk til halve stua, siden det skulle være en liten test, men vi fikk iallfall begynt!


– Guro –

Continue Reading

Overtagelse.

November er her og vi har tatt over nytt hus. Spennende! Startskuddet for oppussingen går til helgen. Her er utgangspunktet.


Vi begynner med stue og kjøkken og håper å få det klart før vi flytter inn om en måneds tid.

– Guro –

Continue Reading

Erfaringer No2.

Så kommer vi til det synlige, la oss ta etasje for etasje. Siden vi avsluttet med nytt røropplegg i kjelleren sist det var snakk om erfaringer kan vi jo begynne der nå. Det var riktignok noe av det siste som ble renovert, men vi klarte ikke la den stå helt urørt den heller. Vi har laget nytt vaskerom. Pigget og gravd ut gulvet, lagt pukk, isolasjon, varmekabler og støpt nytt gulv. Vi har isolert rommet på innsiden, noe man skal være litt forsiktig med under bakkenivå på grunn av fukt. Derfor er det kun 5 cm i veggene. Andre tiltak for å forhindre fukt var egentlig å bygge et rom i rommet, mye luft mellom eksisterende kjellervegg og nye isolerte vegger. Vi minimerte bruken av organisk materiale og brukte stålstenderverk og trykkimpregnert tre til spikerslag og avstiving. Den nye veggen kledde vi med vannfaste sponplater og malte med Jotun sin våtromsmaling. På gulvet ble det smurt membran og flislagt. Vi satt inn et lite dusjkabinett og kjøkkeninnredning fra IKEA i vaskerommet. Vi valgte en billig løsning med Häggeby fronter og Ecbacken laminatbenkeplate. Innmaten består av hylleplan og tråkurver. Det funker til treningsklær og annet rot som havner i et vaskerom.



Dette er nok et av rommene jeg kommer til å savne mest. Vi skal være glad for at vi i det hele tatt har et vaskerom i det nye huset, men der er bittebittelite.

Resten av overflatene i kjelleren fikk en lettere oppgradering med flislagte gulv og nymalte vegger. 


Vi har også satt inn ny ytterdør i kjelleren. En det går an å lukke og låse både fra innsiden og utsiden, i motsetning til den som stod der fra før. Det er noe vi tenker på å gjøre i det nye huset også. Der har det visstnok vært en inngangsdør i kjelleren som har blitt tettet igjen, så det skal være en smal sak og få åpnet opp og satt inn en dør der igjen. Praktisk når hovedinngangsdøra er på siden av huset og opp en trapp!


Det siste vi gjorde i kjelleren var å bytte vinduer. Alle utenom ett er byttet ut. Ett rom står uberørt og klart for de nye eierne å boltre seg i, hvis de vil!


Og når jeg sier vi har gjort ditt og vi har gjort datt, så har vi gjort mye selv, men selve utførelsen skal ikke jeg ta på meg for mye av æren av, det har min bedre halvdel bidratt klart mest med!

– Guro –


 

Continue Reading

Erfaringer no1.

Hva kan vi? Hva har vi gjort før? Vi har pusset opp et hus, det har vi gjort. Ganske omfattende innvendig oppussing, men ikke helt totalrenovering heller. Forhåpentligvis har vi lært og kan gjøre ting bedre og mer effektivt denne gangen.

Først det usynlige. Vi starter på toppen. Vi har revet ned all himling i andre etasje og fjernet all isolasjon for å etablere luftespalte, og deretter isolert på nytt. Taket var isolert, men med en blanding av gammel glassvatt og senere innsprøytet steinull hadde det som skulle være lufting blitt tettet igjen. Poenget med å lufte taket er for å unngå fuktskader. Ordet fukt utløser ulende varsellamper hos de fleste når det gjelder egen eiendom, så det var det greit å fikse opp i.

Når vi først hadde revet himling og åpnet opp satt vi likeså godt inn en limtrebjelke i møne med ekstra bæring langs taket ut til yttervegg. Det gjorde at vi kunne ta bort to bærende knevegger i to av soverommene og få litt større rom.


Fin erfaring å ha, heldigvis trenger vi ikke dra nytte av den i det nye huset. Luftingen er ok (forhåpentligvis), og ingen ekstra bæring skal inn. Yes!

Nok en mer eller mindre usynlig ting vi har gjort er å bytte ut alle rør fra kjellerveggen og inn. Noen ligger usynlig støpt ned i kjellergulvet, mens noen rør går langs kjellerveggen og i himlingen. Heller ingen planer om å bytte ut rørsystemet i det nye huset, det følger gjerne med renovering av bad, og det dropper vi denne gangen. Iallfall i første omgang.


Stort sett alt elektrisk ble også byttet ut, noe som gir et litt tryggere hus!

– Guro –

Continue Reading

Stugan.

Hyttekos med peis og ovnsbakte pærer fra hagen med valnøtter, honning og kanel. Innekos mens løvet blåser av trærne utenfor. Dette blir trolig den siste helgen vi tilbringer på hytta før vinteren kommer. Litt hagearbeid og annet småplukk står på planen i tillegg til avslapping. Vi stenger ned hytta nå siden de neste månedene vil gå med til oppussing av hus og flytting. 


Hvis du vil prøve de ovnsbakte pærene kommer oppskriften her:

Del pærene i to, ha over honning, kanel og grovhakkede valnøtter. Bak i ovnen på 175 grader i ca 25 min. Serveres med is eller vaniljesaus eller det du måtte foretrekke!


– Guro –


Continue Reading

Søndag.

Deilige søndag. Ukens fridag. Vi koser oss og gjør akkurat det vi vil. Dagen ble startet med en løpetur og lek på stuegulvet. Sånn er det hos iallfall hos oss. Alle leker ut på gulvet. Så får vi heller rydde etter leggetid. Heller ingen pyntegjenstander på stuebord, ingenting på lave hyller, men fullt av leker på gulvet. Sånn blir det når sjefen i huset er ett år!


I helgen har vi vært hjemme for en gangs skyld og det har vært en stille før stormen følelse over oss. Vi merker at overtagelse av nytt hus nærmer seg. Det klør litt i fingrene, derfor ble fredag ettermiddag tilbrakt på nærmeste byggevarehus. Note to self: det er ikke et egnet sted for en ett-åring med lange armer og raske ben. Litt sparkel,  noe maleutstyr og ett fargekart fikk vi iallfall med oss før den lille virvelvinden hadde revet ned hele butikken. 


Det skal bli gøy å komme i gang, men det er godt med søndag også. Det neste på agendaen er vafler hos gode naboer. 

God søndag!

– Guro –

Continue Reading

1950s.

Det er litt moro at vi beveger oss fra et årtier til det neste nå vi nå flytter til nytt hus. Huset vi har bodd i de tre siste årene er fra 1955. Huset vi flytter til er fra 1961. Blir det neste et 70-talls hus? Jeg tviler på at vi rekker å bo i et hus fra hvert eneste tiår, men det er både morsomt og interessant å se på forskjeller og likheter i byggemetode og arkitektur. Jeg er tross alt byggingeniør så litt fagprat må det bli. Arkitektur er vel ikke akkurat faget mitt, jeg er mer teknisk utdannet, men arkitektur er gøy.


Vi begynner med 1950-tallet og så får vi se om det blir en hel serie.

50-tallet begynner som siste halvdel av 40-tallet avsluttes med såkalt gjenreisningsarkitektur. Mange deler av landet hadde lidd under krigen og det var materialmangel de første årene. Rasjonalisering av materialer la en demper på byggeaktiviteten, men etter hvert som rasjonaliseringen ble opphevet i 1952 og nye materialer kom på banen tok byggevirksomheten seg opp. 50-tallet var også starten på ferdighusutviklingen. 1955 markerer overgangen til moderne byggevirksomhet. Byggemetode med mindre forbruk av treverk som bindingsverk kom på banen. Noen av de nye materialene som kom på denne tiden er fortsatt i bruk i høy grad i dag, som for eksempel flere isolasjonstyper.

Perioden har blitt kalt funksjonalisme, strukturalisme, brutalisme og sen modernisme. Funksjonalismen begynte allerede mot slutten av 20-tallet. På 50-tallet forenklet man den og var mer opptatt av det tekniske, det råe og ærlige, derav navnene strukturalisme og brutalisme. For å skille byggestilen fra det vi tenker på som funkis i dag ble denne kalt etterkrigsfunkis. Typiske kjennetegn var 1 og ½ etasjehøyde, kubisk husform, saltak med 45 grader, pipe i midten av huset og fravær av dekorative elementer. Kledning med weatherboard var ikke uvanlig og gir et særegent arkitektonisk uttrykk.


Det er mange av de tidsspesifikke aspektene som stemmer godt med huset vårt. 1 og ½ etasje (pluss kjeller), kubisk form med saltak og pipe i midten. Vinduene er ikke torams som var vanlig på 50-tallet, vi har husmorvinduer uten sprosser, men de er ikke originale. Garasjen vår har gammelt weatherboard, så mest sannsynlig har eneboligen også hatt det, men kledningen har blitt byttet ut i senere tid. I tillegg virket det som huset var opprinnelig bygget for å være et tofamiliehus, noe som kan stemme godt med perioden etter krigen, da det var brist på boliger og husbanken, som kom på banen i 1946, ikke lenger kunne innvilge lån til alle søkere.


Vår etterkrigsfunkis var isolert med glassvatt, steinull og sagflis, til og med noen Kvinner og klær og Alle kvinner blader fra 40- og 50-tallet fant vi. Når vi rev en knevegg i 2.etasje rant det ut gamle magasiner i overraskende god stand. Morsomt. Selv om de nevnte isolasjonsmaterialene ikke nødvendigvis er så morsomme å jobbe med (glassvatt klør og stikker som bare det…), så finnes det mye sjarm i eldre hus. Plassbygde skap, gamle tregulv av smale granbord og en skikkelig fin teglsteinsvegg som kom fram etter å ha pigget ned to lag med annet moro.


Kilder:

  • Anders Frøstrup: Rehabilitering. Konstruksjoner i tre. Universitetsforlaget 1993.
  • http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/1900tallet/n_modernismen.htm#strukturalismen
  • https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/hvilken-stil-har-din-villa
  • https://husbanken.no/om-husbanken/historikk/
Continue Reading